Karantene og ensomhet

En følelse av å miste kontrollen kommer snikende, 
"Hva nå?"
"Kommer dette til å gjøre vondt?"
Gamle minner jobber seg sakte fram. Hva er dette jeg føler, jo først og fremst er jeg nummen og usikker, er dette sånn som det var før.

Hvorfor kan jeg tenke sånn?
Jo når du i løpet av livet ditt har ved flere anledninger og av forskjellige personer har vært utsatt å få begrenset hvem og hva du kan få lov til. Gjentatt kritikk over hva du gjør og følger som psykisk og fysisk straff fordi du ikke har fulgt "reglene".
I løpet av disse dagene med de tiltakene som er innført får det konsekvenser jeg håpet at ikke skulle oppstå, trodde jeg var klar etter over et halvår med intensiv behandling hos psykolog.

Skriker inni meg IDIOT du er lettlurt. 
Jeg har ikke for å be om hjelp, skal klare meg selv. Det er noe erfaring og opplæring av livets skole som har lært meg.
Tenk om noen kunne gått en tur, tenk om tlf kunne ringt.
Det eneste jeg kan gjøre nå er å bite tenna sammen og vente på at dette går over, og så får en begynne på nytt i behandling.

Kompleks PTSD er noe dritt !